Insektet som spiser vår kultur

En artikkel først publisert av Syngenta News Service

Favorittmaten består av papir, bøker og tekstiler – og det kan leve i opptil 10 år. Møt skjeggkre (Ctenolepisma longicaudatum), et urgammelt skadedyr som truer museumssamlinger over hele Europa.

Opprinnelig hjemmehørende i Sør-Afrika og Nord-Amerika har skjeggkre de siste årene etablert seg i Europa, trolig via transport i papp- og papiremballasje. I Storbritannia ble arten først offisielt rapportert av en kulturinstitusjon i 2016, selv om omtaler av «store sølvkre» i museer kan spores tilbake til 2011.

 

En alvorlig trussel mot uvurderlige gjenstander

Der vanlig sølvkre ofte opptrer i fuktige miljøer som bad og kjellere – og relativt enkelt kan kontrolleres – er skjeggkre en helt annen utfordring. Det er artens unike egenskaper som gjør den til en betydelig trussel mot verdifulle og uerstattelige museumsobjekter.

– Fordi de er små, kan man lett tro at det er vanlig sølvkre, sier Sean Loakes, Technical Manager i Syngenta, Professional Pest Management.
– Det gjør dem vanskelige å identifisere. Men skjeggkre kan overleve ved langt lavere luftfuktighet – slik man typisk har i museer – og de spiser et bredt spekter av materialer. Det inkluderer produkter fra både dyr og planter, som silke, papir, lim og papp. De kan fordøye dette, og de lever lenge.

Skjeggkreets evne til å trives ved lav temperatur og lav luftfuktighet, kombinert med at det kan ernære seg på kollagen- og proteinrike materialer, er nøkkelen til artens suksess. Det forklarer også hvorfor museer, arkiver og biblioteker representerer et ideelt matfat – fra limet i gamle bokrygger til etiketter og emballasjematerialer.

Dette primitive insektet har eksistert i mer enn 200 millioner år – og har hatt god tid til å utvikle en effektiv og tilpasningsdyktig appetitt.

– Det spesielle med skjeggkre er dietten, forklarer Loakes. Vanlig sølvkre kan spise noe av det samme, men de overlever ikke i normale, tørre inneforhold. De må ha høy luftfuktighet – gjerne over 70 %. Uten det vil de dø. Det gjelder ikke skjeggkre. De kan overleve i normale, tørre innemiljøer.

Tidligere har god klimastyring med lav luftfuktighet i museer vært tilstrekkelig for å holde vanlig sølvkre unna. Men denne nye arten – også kjent som «grey silverfish» eller «paper fish» – lar seg ikke like lett kontrollere.

 

Behov for en ny tilnærming

Abby Moore, IPM Manager ved British Museum i London, har arbeidet med problematikken i en årrekke.

– Rundt 2015 begynte vi å legge merke til større sølvkre i enkelte områder. Etter undersøkelser fant vi ut at det var en ny art som ikke tidligere var rapportert i Storbritannia. London Museum var det første museet som meldte fra om funnet.

Museet brukte fem år på å teste ulike tiltak for å redusere aktiviteten, men uten tilfredsstillende effekt.

– Vi så økende forekomst og spredning i bygget, forteller Moore. Vi registrerte skader på emballasjemateriale, særlig syrefritt silkepapir som brukes mye i museer til innpakking og beskyttelse av gjenstander.

Syrefritt papir benyttes nettopp for å beskytte ømfintlige objekter, da nøytral pH hindrer misfarging og nedbrytning. Ironisk nok viste det seg å være attraktiv føde for skjeggkre.

Kun et fåtall insekter er i stand til å bryte ned cellulose i papir og bøker, men sølvkre har enzymer i fordøyelsessystemet som gjør dette mulig. Skadene ble også observert på papir med høyt celluloseinnhold, samt materialer behandlet med stivelsesbasert lim eller metylcellulose. Fotopapir med gelatinbelegg var også utsatt.

 

Erfaringer fra Norden og bruk av åtebehandling

På denne tiden ble Moore kjent med et forsøk ved et bibliotek i Norge, som hadde håndtert samme art. Under forsøket ble Advion® Cockroach Gel, registrert av Syngenta for kakerlakkbekjempelse, testet mot skjeggkre – med gode resultater.

Dette førte til et ettårig forsøk ved London Museum, der Advion Gel ble punktpåført langs lister og tepper i berørte områder. Forsøket startet rett før Covid-nedstengningen i 2020 og ble gjennomført av spesialister fra i2L Research.

– Jeg var en av få som kjørte inn til et tomt London under nedstengningen for å kontrollere fellene månedlig, forteller Loakes, som da jobbet i i2L Research. Jeg kunne tydelig se døde skjeggkre i områdene der produktet var brukt.

Resultatene var tydelige: Etter 165 dager var bestanden redusert med 95 % i behandlede områder. I ubehandlede områder økte forekomsten med 26 %.

– Resultatene var fantastiske, sier Moore. Behandlingen brakte aktiviteten ned på et akseptabelt og lavrisikonivå.

To år etter avsluttet behandling – uten ytterligere tiltak – rapporterte museet fortsatt betydelig redusert og kontrollert forekomst.

 

Et utbredt problem

Etter at London Museum offentliggjorde funnene, rapporterte flere britiske kulturinstitusjoner om tilsvarende utfordringer, blant annet Science Museum, London Library og flere biblioteker og gallerier.

– Arten har sannsynligvis vært til stede i mange år, men blitt feilidentifisert, sier Moore. Da vi begynte å snakke om det, tok flere museer kontakt og sendte inn prøver – og det var skjeggkre.

Ved British Museum er arten nå funnet flere steder i bygget, og IPM-teamet arbeider med overvåking og risikovurdering for å kartlegge utbredelse og skadepotensial.
 

Regulering og tilgjengelighet

Advion® er i dag registrert for bruk mot skjeggkre i en rekke europeiske land, inkludert Danmark, Finland, Norge og Sverige, samt flere andre EU-land.

 

Relevans for nordiske skadedyrbehandlere

Skjeggkre er allerede godt etablert i Norden og representerer en økende utfordring i museer, arkiver, biblioteker og andre kulturinstitusjoner. Artens evne til å overleve i tørre, tempererte innemiljøer gjør tradisjonell klimakontroll utilstrekkelig som eneste tiltak.

For skadedyrbehandlere innebærer dette:

• Nøyaktig artsidentifisering
• Tett samarbeid med institusjonenes IPM-ansvarlige
• Strategisk bruk av målrettede åtebehandlinger
• Langsiktig overvåking og dokumentasjon

Når kulturarv står på spill, kreves det presisjon, kunnskap og riktige verktøy.